Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev
Follow me:

PUMP IT UP!

(*reklamelenker) 1. HER // 2. HER // 3. HER // 4. HER // 5. HER Et par klassiske pumps er et must have i enhver basisgarderobe. De blir aldri umoderne så om man tar litt vare på dem kan…

#WHATIWORE

Som med så mye annet i livet synes jeg også at det enkle er ofte det beste når det kommer til hverdagsantrekk. Man kommer langt med et par jeans, en…

BLACK & GOLD

Årets Halloween look? I disse Halloween tider ser jeg så mange dyktige folk som legger helt utrolig makeup til Halloween og jeg skal ikke påstå at denne looken jeg har…

WAKE UP!!!

Jeg er en person med ganske mange og varierte interesser. En av disse interessene er mote. Som sikkert veldig mange andre jenter/kvinner (og menn) her til lands ønsker jeg jo…

CHECK(ED)MATE

Ruter er høstens store it mønster og rutete blazere ser ut til å være overalt. Også på meg. Jeg har lett i årevis etter en slik blazer så jeg ble…

SKETCH

e.l.f COSMETICS

(*reklamelenker) 1. HER // 2. HER // 3. HER // 4. HER For noen år tilbake var jeg en skikkelig iHerb junkie og bestilte gjerne hjem flere pakker i måneden og noe av det jeg ofte kjøpte…

THE ARTIST´S WAY

Har du noengang hatt den følelsen at du ønsker å gjøre noe kreativt, men funnet tusen unnskyldninger for hvorfor du ikke kan? At det å drive med noe kreativt som skriving,…

ARTWORK

Her er noen eksempler på det som holder meg opptatt for tiden siden været (og dermed også lyset) ikke gir så gode muligheter for å ta bilder. Å tegne/male er…

CHAMPAGNE

Archives for the category 'Personal'

FOLLOW THE ENERGY

Å holde en blogg gående er ikke alltid verdens enkleste sak. Det kreves til tider litt (mye) selvdisiplin for å sette seg ned og skrive, og det er ingen andre enn deg selv som pusher deg. Jeg må ærlig innrømme at energien ikke er helt på topp for tiden og det er vanskelig å pushe seg når energien ikke er der. Egentlig er det så utrolig mye jeg ønsker å gjøre, men samtidig er det også mye som begrenser meg. For det meste meg selv. Det er veldig frustrerende for det hadde vært enklere å skylde på noen andre. Jeg prøver å leve etter noe jeg leste i boken “Style, love , life” (ja, den på Instagram) og det går som følger: “Follow the energy”. Gå alltid i den retningen som gir energi (i alle fall på sikt), ikke den som tar.

Vi mennesker, eller i hvert fall jeg, bruker så mye energi på ting som egentlig ikke betyr noe i den store sammenhengen. I disse dager er det i tillegg så alt for mange distraksjoner rundt oss til enhver tid. Når fokuset blir så mye på det jeg ser rundt meg (og ofte på det som irriterer meg mest) er det så lett å glemme de tingene som gir god energi. Det er nesten som hvor enn jeg snur meg så er det negativ energi. Spesielt på internett. Av og til må man bare fjerne seg litt fra det hele for å beskytte seg selv. Ikke lese nettaviser, holde seg unna Facebook og kommentarfelt og sjekke Instagram mer enn høyst nødvendig. Continue reading

I SEE YOU TALKING BUT ALL I HEAR IS BLAHBLAHBLAH

Om jenter, selvfølelse og sosiale media

Etter å ha mottatt en mail fra Dove angående deres nye kampanje fikk jeg endelig det sparket jeg trengte i ræva til å sette meg ned og skrive noe jeg har tenkt på lenge. Nemlig dette med skjønnhetspress, sosiale media, retusjering av kvinnekroppen og unge jenters usikkerhet.

Bare så det er sagt synes jeg Dove har en god kampanje gående. Har man makt og posisjon til å spre noe positivt til folket burde man absolutt gjøre det. Vi er mange nok som prøver å informere, men som ikke når ut. Problemet er bare det at jeg mener vi angriper “problemet” i helt feil ende. Vi kjemper en kamp vi er dømt til å tape. Akkurat som i politikken ellers ser vi på problemet på feil måte, med feil og gammeldags tankegang. Vi prøver å gå bakover. Universet kan bare gå framover og skal man ha en løsning må man også tenke nytt. Er det noe andre som har merket at jo mer vi snakker om en ting, jo mer ser det ut til å bli av den tingen. Det hjelper ikke om fokuset er negativt eller positivt. Snakkes det mye om terror, ser det ut til å bli mer av det. Det samme gjelder for kroppspress. Vi kan snakke så mye vi vil, men om vi kun er opptatte av å fordele skyld og klandre alle andre (media/modeller/tynne jenter/Instagram), kommer vi ingen vei. Continue reading

DOUBLE EXPOSURE

I det siste har det vært et skikkelig drittvær. Jeg kødder ikke når jeg sier det har bøttet ned hver eneste dag i snart ti dager nå. Derfor har det vært umulig for meg å komme meg ut for å ta bilder den siste tiden. Noe som er litt kjipt fordi jeg har nettopp fått meg ny linse til kameraet og får ikke brukt den fordi det er en telelinse og er helt ubrukelig inne.

Vel, når været ikke vil samarbeide får man bare prøve å bli litt kreativ. Det klør nemlig litt i fingrene for tiden og jeg er full av ideer som jeg ønsker å teste ut. Jeg prøver for tiden å lære meg litt mer om fotografi. Det er så utrolig mange teknikker jeg ikke visste eksisterte engang, men takket være YouTube kan man i dag finne ut av det meste. Her har jeg brukt en teknikk hvor jeg har blandet sammen to ulike bilder. Jeg har faktisk lagd denne effekten kun i kamera (det eneste jeg har gjort i Photoshop er å tegne på leppestiften). Siden det har vært ekstremt ustabilt vær med regn og sol annet hvert minutt i dag fikk jeg et ganske dramatisk bilde av sola som brøt gjennom de tunge regnskyene. Ganske kult å legge over et bilde av silhuetten min som jeg tok foran vinduet med motlys og undereksponerte. Continue reading

DON´T BE A DRAG JUST BE A QUEEN

“To be yourself in a world that is constantly trying to make you something else, is the greatest accomplishment.”
-Ralph Waldo Emerson

Både denne bloggen og min personlige Instagram ble startet på grunn av et ønske om å uttrykke meg kreativt og dele de kreative prosjektene med andre. Jeg syntes det var utrolig gøy i begynnelsen, selv om jeg blir kjempeflau over å se tilbake på mine tidlige bilder. De var veldig amatørmessige, likevel var de veldig “meg”. Langs veien har noe skjedd. Spesielt Instagram er ikke noe gøy lengre. Det har gått fra å være inspirerende til å bli et slags spill. Et spill om å ha mest mulig følgere, et spill om hvordan man på best mulig måte kan “lure algoritmen”, et spill som til tider kjennes veldig falskt ut.

Man kan vel si at jeg har vært heldig som har blitt invitert inn i comment pods med jenter langt over mitt nivå og med følgere som nærmer seg millionen. Noe som gjør at en like fra dem gir meg potensialet til å nå langt flere brukere enn om jeg ikke hadde vært i disse podene. Jeg burde sikkert vært glad, men i dag meldte jeg meg ut av de podene jeg har deltatt i. Jeg gav altså opp en mulighet til å nå ut til flere mennesker på Instagram og få flere følgere fordi det ikke føltes ok ut lengre. Sikkert ikke det mest taktisk lure å gjøre om man ønsker å vokse på Instagram i disse tider. Men jeg takler det bare ikke lengre. Jeg har blitt kjedelig. Jeg mistenker også at mange av følgerne mine, og speiselt de i comment podsene, ikke egentlig liker det jeg gjør, men liker for å spille spillet. Noen er til og med så kjipe at de kommenterer slik reglene sier, men nekter konsekvent å gi deg en like slik at bildet ditt synes for flere. Jeg kan klage alt jeg vil på spillet, men det er et spill jeg så til de grader er med på å spille selv. Inntil nå i alle fall. Jeg har stagnert kreativt og selv om Instagram ser ut til å synes at bilder av Macen min sammen med et blad og en kaffekopp er “the shit”, gir det meg absolutt ingenting. Continue reading

34

Av og til blir jeg helt satt ut når jeg tenker på tiden. Når man er ung tenker man jo ikke så mye over tiden, man har mer enn nok og ønsker helst bare at den skal gå fort fordi det er alltid noe kult å se fram til. Attenårsdagen, den dagen man flytter for seg selv, den dagen man er ferdig med studiene, den dagen man kjøper sin første leilighet etc, men så skjer det noe. Jeg vet ikke helt når det begynte, men de siste årene har gått så rasende fort. Jeg har bokstavelig talt gått fra å være 27 til å bli 34 over natten. Det kjennes i alle fall sånn ut. Hvor ble det av alle årene?

Jeg vet at i manges øyne er 34 fortsatt ungt, men i år var året jeg ikke lenger kunne spare i BSU og jeg blir aldri spurt etter leg på polet lengre. Når jeg smiler ser jeg urovekkende mange linjer rundt øynene (når kom de egentlig?) og enda så lite jeg liker å innrømme det så må jeg bare innse at jeg ikke kan spise sjokobolle til lunsj og potetgull til kvelds lengre uten at det merkes på midjen. I tillegg har jeg (takket være yoga) lagt merke til at det er veldig vondt å sitte i stillinger som (i følge yogainstruktøren) var helt naturlige hvilestillinger for meg som barn og jeg mener bestemt det ikke knaste sånn i leddene når jeg strakk dem ut før. Jeg føler meg ikke gammel inni meg, men fødselsnummeret indikerer at jeg er 6 år unna å være definert som middelaldrende. Og nei, jeg er absolutt heller ikke på den plassen i livet jeg så for meg at jeg skulle være i midten av tredveårene. Continue reading