Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev
Follow me:

ANIMATE

Det har vært usedvanlig lite oppdateringer her den siste tiden og jeg kan bare si at det ikke er fordi jeg har gått i hi for vinteren, men fordi jeg…

TREND ALERT

(*Inneholder reklamelenker) En trend som har vært strekt representert både på catwalken og på gata under moteukene denne høsten er dunjakker. Gjerne store oversized og skikkelig puffy. Det er ikke…

GREAT ARTISTS STEAL

Om personlig stil Hver gang jeg drister meg til å logge på fjesboka (noe som er sjeldnere og sjeldnere for tiden) blir det veldig klart for meg at verden er…

OLYMPUS PEN E-PL7 TIPS & TRICKS

Det ultimate blogger kameraet? Etter å ha møtt flere bloggere og influencere det siste året har jeg oppdaget at jeg ikke er alene om å eie dette kameraet eller dets…

SELF PORTRAIT

Hvordan ta bedre og mer kreative selfies? Selv om mange kanskje tror at selfies er et nytt fenomen så er det altså ikke det. Store kunstnere har til alle tider…

FROM PARIS WITH LOVE

GOLD

THE BLAZER 3 WAYS

(*reklamelenker) 1. HER // 2. HER // 3. HER // 4. HER // 5. HER Den sorte blazeren er et absolutt must have i enhver basisgarderobe og kan brukes til det meste. Enten du kjører den klassiske kombinasjonen med…

3 MAKEUP LOOKS

(*reklamelenker) 1. HER // 2. HER // 3. HER Naturlige beigetoner er nydelige å bruke til hverdags og kler de aller fleste. Velg kalde beigetoner om huden din har en blå undertone og varmere farger…

SWEATER WEATHER

Det er skikkelig kaldt for tiden og siden disse bildene ble tatt har det også blitt vinter, men det positive med vinteren er at man kan bruke store, varme og…

Archives for the category 'Personal'

GREAT ARTISTS STEAL

Om personlig stil

Hver gang jeg drister meg til å logge på fjesboka (noe som er sjeldnere og sjeldnere for tiden) blir det veldig klart for meg at verden er full av mennesker som ønsker oppmerksomhet. Jeg mener ikke at det er noe galt i å ønske seg oppmerksomhet, det er faktisk helt naturlig, men det er måten det blir gjort på som gjør meg så matt. Dumme clickbait overskrifter, “spennende” webinarer som lover deg å bli den neste JK Rowling, men som etter to og en halv time bare har reklamert for titusenkroners programmet sitt som du skal få til bare fem tusen, men du må være rask for det er bare tre plasser igjen (yes, been there and don’t bother), artikler med et så merkelig språk at du skjønner at det ikke har vært mennesker involvert da det ble skrevet, bloggere jeg ikke kjenner som ønsker å fortelle meg hva de gjorde i helgen (why would I care?) fake news, kattevideoer, spenstige jenter i trange tights som squatter med ræva rett i kamera og mye annen dritt. Aldri før har flere kjempet om oppmerksomhet på en så liten plass. En oppmerksomhet som nå for tiden ikke bare er vanskeligere å skaffe seg, men som også har blitt mye tøffere å holde på.

Jeg sier ikke at alt som postes på Facebook er dritt, men mye kvalitetsinnhold forsvinner i all dritten. Jeg vet mange vil være uenige, men jeg nekter å tro at man må være naken eller bruke overskrifter som: “Vi gjorde det på dassen på TGI Fridays” (gørrkjedelig innlegg om at du og venninnen din sminket dere på dass) for å lykkes som blogger/innholdsskaper i dag. Måten noen gjør det på i dag fører kanskje til kortsiktige klikk, men å bytte selvrespekten for et par hundre klikk er i mine øyne en svært dårlig deal. Hva med å heller….wait for it…bli flink til det du gjør før du begynner å rope så høyt? Continue reading

SELF PORTRAIT

Hvordan ta bedre og mer kreative selfies?

Selv om mange kanskje tror at selfies er et nytt fenomen så er det altså ikke det. Store kunstnere har til alle tider hatt en forkjærlighet for å fotografere og/eller male seg selv. Kanskje er det ikke det faktum at vi er mer narsissistiske i dag, men at folk flest har bedre tilgang til fancy utstyr som gjør det lettere enn noen gang å ta bilder av seg selv. I dag er mobilen vårt kamera og Instagram vårt galleri. Hva er det egentlig som er så fascinerende med selfies?

Spør du en kunstner vil han ofte svare at selvportrettet er den ultimate formen for selv-uttrykk. Ikke bare er du fotografen, men du er også modellen, makeup artisten, stylisten, art directoren etc. Tidligere har jeg syntes det har vært litt kleint å ta bilder av meg selv, og kanskje enda verre å legge dem ut på sosiale media. Det virker liksom litt vel selvopptatt å drive og ta hundrevis av bilder av seg selv. I tillegg kan man virke litt oppmerksomhetssyk og desperat etter bekreftelse. Slik tenkte jeg før, men har innsett nå at dette er gammeldags og sidrumpa tenking. Gjerne noe vi plukker opp fra dømmende folk som aldri selv har turt å uttrykke seg kreativt på noe slags vis (men som kanskje har en hemmelig drøm om det). Selv-uttrykk er et naturlig behov hos mennesket og å ta selv portrett kan være ganske gøy om man legger litt kreativitet i det. I disse personal brand tider er det også greit å være i stand til å ta et bilde av seg selv. Men vær så snill og glem frontkameraet på mobilen, høy vinkel rett ned i kløfta og trutmunn. Vi har sett det før. Ønsker du å ta en selfie som faktisk kan få folk til å kikke to ganger når de scroller nedover tidslinja på Facebook? Look no further. Continue reading

(UN)INSPIRED ACTION

Å skape innhold er ikke alltid noen dans på roser. Enkelte dager er det bare helt tomt uansett hvor lenge jeg sitter og stirrer på skjermen. I dag er en sånn dag. For å være ærlig har det vært sånn en stund nå. Mange tror at det å drive en blogg/nettside/Instagramkonto er en enkel sak, men det kunne ikke vært lengre unna sannheten. Man skal liksom ideelt sett skape noe spennende og nytt, både bilder og tekst, hver eneste dag. Konkurransen er tøff og kravene til innhold er mye hardere i dag enn det var for førstegenerasjonsbloggerne. Gevinsten er for de fleste ikke stort mer enn at det som oftest er veldig gøy. Det er lett å overbevise seg selv at det største hinderet er mangel på tid, penger og utstyr, eller til og med talent, men det aller største hinderet er egentlig mangel på inspirasjon. Og ikke minst, motivasjon.

Når jeg er inspirert kan jeg få til det meste. Jeg finner kreative løsninger på eventuelle utfordringer som måtte oppstå og jeg blir supereffektiv og kan gjøre unna en jobb i rekordfart. I perioder hvor jeg mangler inspirasjon derimot, kjennes det mye seigere ut. Absolutt alt må tvinges fram og resultatet er ikke akkurat til å hoppe i taket over. Det er nå det er veldig fristende å gi opp og heller legge seg på sofa med en pose potetgull og et glass Rioja Reserva. Likevel tror jeg disse periodene er vel så viktig for utviklingen min som de periodene ting går av seg selv. Continue reading

COLLAGE

Mulig jeg er av den gammeldagse sorten, men jeg er en av disse folka som fortsatt kjøper moteblader. Selv om alt mote- og skjønnhetsstoff man måtte ønske er tilgjengelig digitalt i dag er det liksom noe ekstra koselig med å sette seg ned med et splitter nytt Vogue og la seg inspirere. Jeg liker også å klippe i bladene og sette sammen collager. Min siste dille er å lage slike mosaikk collager som dette her hvor jeg klipper ut mange små firkanter og setter det sammen til diverse ting. Det er utrolig gøy og jeg synes resultatet er ganske kult. I tillegg får jeg brukt alle disse gamle bladene som ligger og slenger og tar opp plass. Win win! Continue reading

FOLLOW THE ENERGY

Å holde en blogg gående er ikke alltid verdens enkleste sak. Det kreves til tider litt (mye) selvdisiplin for å sette seg ned og skrive, og det er ingen andre enn deg selv som pusher deg. Jeg må ærlig innrømme at energien ikke er helt på topp for tiden og det er vanskelig å pushe seg når energien ikke er der. Egentlig er det så utrolig mye jeg ønsker å gjøre, men samtidig er det også mye som begrenser meg. For det meste meg selv. Det er veldig frustrerende for det hadde vært enklere å skylde på noen andre. Jeg prøver å leve etter noe jeg leste i boken “Style, love , life” (ja, den på Instagram) og det går som følger: “Follow the energy”. Gå alltid i den retningen som gir energi (i alle fall på sikt), ikke den som tar.

Vi mennesker, eller i hvert fall jeg, bruker så mye energi på ting som egentlig ikke betyr noe i den store sammenhengen. I disse dager er det i tillegg så alt for mange distraksjoner rundt oss til enhver tid. Når fokuset blir så mye på det jeg ser rundt meg (og ofte på det som irriterer meg mest) er det så lett å glemme de tingene som gir god energi. Det er nesten som hvor enn jeg snur meg så er det negativ energi. Spesielt på internett. Av og til må man bare fjerne seg litt fra det hele for å beskytte seg selv. Ikke lese nettaviser, holde seg unna Facebook og kommentarfelt og sjekke Instagram mer enn høyst nødvendig. Continue reading

I SEE YOU TALKING BUT ALL I HEAR IS BLAHBLAHBLAH

Om jenter, selvfølelse og sosiale media

Etter å ha mottatt en mail fra Dove angående deres nye kampanje fikk jeg endelig det sparket jeg trengte i ræva til å sette meg ned og skrive noe jeg har tenkt på lenge. Nemlig dette med skjønnhetspress, sosiale media, retusjering av kvinnekroppen og unge jenters usikkerhet.

Bare så det er sagt synes jeg Dove har en god kampanje gående. Har man makt og posisjon til å spre noe positivt til folket burde man absolutt gjøre det. Vi er mange nok som prøver å informere, men som ikke når ut. Problemet er bare det at jeg mener vi angriper “problemet” i helt feil ende. Vi kjemper en kamp vi er dømt til å tape. Akkurat som i politikken ellers ser vi på problemet på feil måte, med feil og gammeldags tankegang. Vi prøver å gå bakover. Universet kan bare gå framover og skal man ha en løsning må man også tenke nytt. Er det noe andre som har merket at jo mer vi snakker om en ting, jo mer ser det ut til å bli av den tingen. Det hjelper ikke om fokuset er negativt eller positivt. Snakkes det mye om terror, ser det ut til å bli mer av det. Det samme gjelder for kroppspress. Vi kan snakke så mye vi vil, men om vi kun er opptatte av å fordele skyld og klandre alle andre (media/modeller/tynne jenter/Instagram), kommer vi ingen vei. Continue reading

DOUBLE EXPOSURE

I det siste har det vært et skikkelig drittvær. Jeg kødder ikke når jeg sier det har bøttet ned hver eneste dag i snart ti dager nå. Derfor har det vært umulig for meg å komme meg ut for å ta bilder den siste tiden. Noe som er litt kjipt fordi jeg har nettopp fått meg ny linse til kameraet og får ikke brukt den fordi det er en telelinse og er helt ubrukelig inne.

Vel, når været ikke vil samarbeide får man bare prøve å bli litt kreativ. Det klør nemlig litt i fingrene for tiden og jeg er full av ideer som jeg ønsker å teste ut. Jeg prøver for tiden å lære meg litt mer om fotografi. Det er så utrolig mange teknikker jeg ikke visste eksisterte engang, men takket være YouTube kan man i dag finne ut av det meste. Her har jeg brukt en teknikk hvor jeg har blandet sammen to ulike bilder. Jeg har faktisk lagd denne effekten kun i kamera (det eneste jeg har gjort i Photoshop er å tegne på leppestiften). Siden det har vært ekstremt ustabilt vær med regn og sol annet hvert minutt i dag fikk jeg et ganske dramatisk bilde av sola som brøt gjennom de tunge regnskyene. Ganske kult å legge over et bilde av silhuetten min som jeg tok foran vinduet med motlys og undereksponerte. Continue reading

DON´T BE A DRAG JUST BE A QUEEN

“To be yourself in a world that is constantly trying to make you something else, is the greatest accomplishment.”
-Ralph Waldo Emerson

Både denne bloggen og min personlige Instagram ble startet på grunn av et ønske om å uttrykke meg kreativt og dele de kreative prosjektene med andre. Jeg syntes det var utrolig gøy i begynnelsen, selv om jeg blir kjempeflau over å se tilbake på mine tidlige bilder. De var veldig amatørmessige, likevel var de veldig “meg”. Langs veien har noe skjedd. Spesielt Instagram er ikke noe gøy lengre. Det har gått fra å være inspirerende til å bli et slags spill. Et spill om å ha mest mulig følgere, et spill om hvordan man på best mulig måte kan “lure algoritmen”, et spill som til tider kjennes veldig falskt ut.

Man kan vel si at jeg har vært heldig som har blitt invitert inn i comment pods med jenter langt over mitt nivå og med følgere som nærmer seg millionen. Noe som gjør at en like fra dem gir meg potensialet til å nå langt flere brukere enn om jeg ikke hadde vært i disse podene. Jeg burde sikkert vært glad, men i dag meldte jeg meg ut av de podene jeg har deltatt i. Jeg gav altså opp en mulighet til å nå ut til flere mennesker på Instagram og få flere følgere fordi det ikke føltes ok ut lengre. Sikkert ikke det mest taktisk lure å gjøre om man ønsker å vokse på Instagram i disse tider. Men jeg takler det bare ikke lengre. Jeg har blitt kjedelig. Jeg mistenker også at mange av følgerne mine, og speiselt de i comment podsene, ikke egentlig liker det jeg gjør, men liker for å spille spillet. Noen er til og med så kjipe at de kommenterer slik reglene sier, men nekter konsekvent å gi deg en like slik at bildet ditt synes for flere. Jeg kan klage alt jeg vil på spillet, men det er et spill jeg så til de grader er med på å spille selv. Inntil nå i alle fall. Jeg har stagnert kreativt og selv om Instagram ser ut til å synes at bilder av Macen min sammen med et blad og en kaffekopp er “the shit”, gir det meg absolutt ingenting. Continue reading

34

Av og til blir jeg helt satt ut når jeg tenker på tiden. Når man er ung tenker man jo ikke så mye over tiden, man har mer enn nok og ønsker helst bare at den skal gå fort fordi det er alltid noe kult å se fram til. Attenårsdagen, den dagen man flytter for seg selv, den dagen man er ferdig med studiene, den dagen man kjøper sin første leilighet etc, men så skjer det noe. Jeg vet ikke helt når det begynte, men de siste årene har gått så rasende fort. Jeg har bokstavelig talt gått fra å være 27 til å bli 34 over natten. Det kjennes i alle fall sånn ut. Hvor ble det av alle årene?

Jeg vet at i manges øyne er 34 fortsatt ungt, men i år var året jeg ikke lenger kunne spare i BSU og jeg blir aldri spurt etter leg på polet lengre. Når jeg smiler ser jeg urovekkende mange linjer rundt øynene (når kom de egentlig?) og enda så lite jeg liker å innrømme det så må jeg bare innse at jeg ikke kan spise sjokobolle til lunsj og potetgull til kvelds lengre uten at det merkes på midjen. I tillegg har jeg (takket være yoga) lagt merke til at det er veldig vondt å sitte i stillinger som (i følge yogainstruktøren) var helt naturlige hvilestillinger for meg som barn og jeg mener bestemt det ikke knaste sånn i leddene når jeg strakk dem ut før. Jeg føler meg ikke gammel inni meg, men fødselsnummeret indikerer at jeg er 6 år unna å være definert som middelaldrende. Og nei, jeg er absolutt heller ikke på den plassen i livet jeg så for meg at jeg skulle være i midten av tredveårene. Continue reading