Jeg er en person med ganske mange og varierte interesser. En av disse interessene er mote. Som sikkert veldig mange andre jenter/kvinner (og menn) her til lands ønsker jeg jo å se så bra ut som jeg kan med mitt utgangspunkt. Jeg elsker også det kreative aspektet ved mote. Dessverre er det sånn at disse tingene ikke betyr en dritt om man ikke har en jordklode som fungerer. Eller mennesker å dele det med. Derfor er det spesielt to ting som jeg kjenner opptar meg i større og større grad for tiden, og som jeg kommer til å skrive mer om framover. Det ene er at vi mennesker ødelegger hverandre. Vi mobber, baksnakker, dreper og herjer som aldri før. Det andre er at vi ødelegger jorda.

Jeg har tidligere aldri vært noe spesielt opptatt av miljøvern. Det er ikke nødvendigvis det at jeg ikke bryr meg om miljøet. Det skyldes vel heller en blanding av uvitenhet, sløvhet og muligens en liten dæsj egoisme. Av og til er det nemlig enklere å bare lukke øynene litt for det som foregår rundt deg. Når man har levd på et spesielt vis i alle år er det ikke bare bare å forandre seg over natten. Likevel har jeg den siste tiden blitt mer og mer overbevisst på at det er på tide å våkne opp.

“Det er på tide å våkne opp!”

Jeg er veldig flink til å snakke om det å ikke bruke tid og energi på det som irriterer deg. Likevel er jeg dessverre ikke alltid like flink til å følge mine egne råd. Noe av det som kanskje provoserer meg mest er disse menneskene som mener at ingenting er galt med verden vår i dag. At vi bare kan fortsette å dure på i samme stil som før. At klimaendringer er noe illuminati har funnet opp for å tjene penger. At MDG er en gjeng gærne tullinger. At deres egen komfort er viktigere enn at andre mennesker og jordkloden har det bra. Jeg prøver virkelig å se ting fra andres perspektiv og jeg velger å tro at det ikke nødvendigvis handler om ondskap eller lav IQ. Jeg tror heller mye skyldes sløvhet, fornektelse, mangel på kunnskap og en følelse av maktesløshet. Når alt kommer til alt er jeg ikke så mye bedre selv.

Jeg liker å se på meg selv som en miljøvennlig person fordi jeg ikke kjører bil. Fordi jeg panter flasker, eier et grønt handlenett fra Kiwi, velger slow travel (tog) når jeg kan og har innført kjøttfrie dager i kostholdet. Dessverre er ikke min verste synd at jeg litt for ofte glemmer handlenettet eller feilaktig hiver en agurk i restsøpla (sløvhet). Nei, min verste synd er mine forbrukervaner (her snakker vi full fornektelse).

Jeg elsker virkelig klær. Har alltid gjort det. For meg har det alltid vært veldig vanskelig å gå forbi en Zarabutikk uten å komme ut med noe nytt til klesskapet (eller skohylla). Det skal sies at jeg har blitt veldig mye bedre enn jeg var før og at jeg neppe er den som shopper mest her i landet. Jeg har allerede mer enn nok klær i skapet. Likevel er det slik at jeg har en blogg og fristelsen for å følge med på de stadig skiftende trendene kan av og til bli litt for stor. I tillegg dumper det litt for ofte fristende tilbud inn på mail om å prøve et nytt produkt og å reklamere for det her eller på Instagram. Helt gratis. Jeg har blitt mye flinkere til å si nei, men når jeg som 34 åring som har råd til å kjøpe disse tingene selv kan føle meg fristet, hvordan er det da for yngre bloggere? Jeg ønsker å inspirere og å være kreativ, og nye ting å poste på Instagram gir meg den muligheten. Jeg ønsker også å støtte små nyoppstartede bedrifter som fører produkter jeg liker. Samtidig ønsker jeg jo ikke å oppfordre til å fortsette denne bruk og kast mentaliteten som regjerer i samfunnet i dag.

“Jeg har en blogg og av og til blir fristelsen for å hive seg med på de stadig skiftende trendene litt for stor.”

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med meg, men for tiden får jeg en vemmelig smak i munnen når jeg ser på mye av populærkulturen rundt oss. Kanskje spesielt Instagram (fordi det er der jeg er mest?). Den fråtsekulturen som dyrkes der og som jeg, make no mistake, deltar i selv, gjør meg fullstendig kvalm. Her går det sport i å stolt vise fram overforbruket sitt samtidig som man oppfordrer andre, gjerne unge følgere, å gjøre det samme. Det føles virkelig ikke bra.

“Her går det sport i å stolt vise fram fråtsing og overforbruk og samtidig oppfordre andre til å gjøre det samme.”

Å ikke leve i tråd med egne verdier er noe av det mest ødeleggende du kan gjøre mot ditt eget selvbilde. Jeg er som sagt veldig glad i mote, men den stygge sannheten er at motebransjen er den nest mest forurensende bransjen i verden. Det er noe jeg er klar over så det hjelper ikke å skylde på uvitenhet. I tillegg er det slik at motebransjen også oppfordrer til denne bruk og kast mentaliteten for at de skal tjene enda mer penger. Trender er i bunn og grunn noe bransjen har funnet opp for å få oss som konsumenter til å handle mer. De spiller på folks usikkerhet og redsel for ikke å være “kul og trendy” nok for å fylle sine allerede stappfulle kontoer. I motsetning til mat og sminke er ikke klær en forbruksvare. Hvor blir det egentlig av alle disse masseproduserte klærne når de ikke er trendy lengre?

“Trender er noe bransjen har funnet opp så de kan tjene mer penger på vår usikkerhet.”

Er det slik at å være både moteinteressert og miljøvennlig ikke er noe som lar seg kombinere? Jeg tror ikke nødvendigvis det. Vi som konsumenter har egentlig mye mer makt enn det vi er klar over, men da  vi være flere som bryr oss. Det starter med bevisstgjøring. Jeg har innsett at jeg har så utrolig lite kunnskap når det kommer til bærekraftig mote og det er nettopp denne mangelen på kunnskap som gjør det så vanskelig. Er det egentlig uetisk å handle på Zara av og til? Er ikke bomull som er et naturstoff bedre enn syntetiske stoffer? Og kan virkelig noe så enkelt som å vaske klærne dine skade miljøet? Finnes det klær som er både kule, bærekraftige og rimelige? Sannheten er at svarene ikke er lengre enn et google søk unna om en bare gidder å stikke hodet opp fra Snapchat og “The Kardashians” i noen få minutter. Jeg ser at grønn mote ironisk nok er en trend som vokser i stigende grad og som “de hippe” allerede er godt i gang med å praktisere. Men hvor er mainstream dekningen? Det er mulig jeg er litt gammel og sidrumpa, men jeg har ikke sett så mye fokus på bærekraftig mote i mainstream media ennå. Når ikke jeg har sett det, er sannsynligheten stor for at det er mange andre som ikke har det heller. Vi trenger mer bevisstgjøring og jeg håper virkelig alle som bryr seg og har en stemme kan være med å bidra. Dette er faktisk en trend verdt å spre.

“Er det umulig å kombinere en interesse for mote med en grønn livsstil?”

Vi snakker så alt for mye om rumper og botox. Vi er veldig opptatte av å bli “den beste versjonen av oss selv”, men ingen snakker om å skape den beste versjonen av jordkloden vår Og ikke minst av samfunnet vårt. Tro meg, du kan stå der brun og fin med nye silikonpupper, andelepper og bikinifitnesskropp. Du kan ha det reneste huset og de mest veloppdragne barna. Du kan ha den mest fancy jobben og reise til de mest eksotiske plassene, men ingen av disse tingene betyr noe som helst om du ikke har en jord å bo på. Det er på tide å våkne opp!

“Vi snakker hele tiden om å bli den beste versjonen av oss selv, men hva med å bli den beste versjonen for jordkloden og for hverandre?” 

Jeg tror mange kvier seg for å leve grønnere fordi de tror de må gå “all inn” å være helt perfekte. Innføre fullstendig shoppestopp, gå totalt vegan og flytte inn i en hytte i skogen uten innlagt strøm og vann og bruke dagene sine på meditasjon. Vi er dessverre alt for preget av slik sort/hvitt tenking i dagens samfunn. Det er litt som med kosthold slik jeg ser det. Det må være lov å unne seg noe en gang i blant, men ikke hele tiden. Vi trenger ikke være perfekte, vi trenger en forbedring, men da må vi være flere som gjør det samme. Om mange nok tar om så bare små grep, kan vi komme en lang vei. Det handler mye om å tilegne seg kunnskap slik at vi vet hvilke grep vi kan ta. Jeg har i alle fall lovt meg selv at jeg skal gjøre det jeg kan. Det krever også litt viljestyrke og evnen til å si nei, men slik jeg ser det kommer jeg ikke unna det faktum at jeg har et ansvar.