Om jenter, selvfølelse og sosiale media

Etter å ha mottatt en mail fra Dove angående deres nye kampanje fikk jeg endelig det sparket jeg trengte i ræva til å sette meg ned og skrive noe jeg har tenkt på lenge. Nemlig dette med skjønnhetspress, sosiale media, retusjering av kvinnekroppen og unge jenters usikkerhet.

Bare så det er sagt synes jeg Dove har en god kampanje gående. Har man makt og posisjon til å spre noe positivt til folket burde man absolutt gjøre det. Vi er mange nok som prøver å informere, men som ikke når ut. Problemet er bare det at jeg mener vi angriper “problemet” i helt feil ende. Vi kjemper en kamp vi er dømt til å tape. Akkurat som i politikken ellers ser vi på problemet på feil måte, med feil og gammeldags tankegang. Vi prøver å gå bakover. Universet kan bare gå framover og skal man ha en løsning må man også tenke nytt. Er det noe andre som har merket at jo mer vi snakker om en ting, jo mer ser det ut til å bli av den tingen. Det hjelper ikke om fokuset er negativt eller positivt. Snakkes det mye om terror, ser det ut til å bli mer av det. Det samme gjelder for kroppspress. Vi kan snakke så mye vi vil, men om vi kun er opptatte av å fordele skyld og klandre alle andre (media/modeller/tynne jenter/Instagram), kommer vi ingen vei.

Grunnen til at jeg mener vi kjemper en kamp vi er dømt til å tape er fordi vi prøver å fornekte våre egne naturlige instinkt. Sannheten er -og dette kommer fra en jente som vet hvor vondt det er å bli tilsidesatt til fordel for sine penere venninner – at vi har en naturlig tiltrekning mot skjønnhet. Jeg er en ganske kunstnerisk og visuell person og jeg har alltid vært veldig opptatt av skjønnhet. Ikke bare vakre mennesker, men også vakre, ting og skjønnhet i naturen. Det er naturlig å trekkes mot det vi synes er estetisk vakkert. Nå er det sånn at jeg sjelden forelsker meg i disse vakre tingene (vel, kanskje et par lekre Louboutins, men du skjønner hva jeg mener), eller mener de er mer verdifulle enn andre. Det er en helt overfladisk, estetisk greie. Problemet er at vi ikke klarer å skille følelsene våre fra denne objektive sannheten og dermed stikker vi hodet i sanden og fornekter at det i det hele tatt er sånn. Vi sier at cellulitter er vakkert og at hvordan en person ser ut ikke har noen betydning. Hvordan skal vi klare å løse et problem når vi ikke engang kan være ærlige om fakta?

“Hvordan skal vi klare å løse et problem når vi ikke kan være ærlige om fakta?”

Alle som jobber med markedsføring vet at det er en ting som alltid selger spesielt godt. Følelser. Reklamebransjen ønsker å skape følelser i deg for å selge sine produkt. Vakre mennesker skaper mange følelser i oss. Misunnelse, beundring, sjalusi, lengsel, drømmer, seksuell tiltrekning, inspirasjon. Om det er gode eller vonde følelser spiller ikke så stor rolle. Poenget er at ting som skaper sterke følelser i oss blir lagt merke til. Å prøve å nekte bransjen å retusjere er som å prøve å stoppe en elv med en gaffel. Hva tror du vil skje om retusjering blir forbudt?  Jo, de finner bare nye, enda penere modeller som ikke trenger retusjering. Modellyrket består av mye mer enn å kun se bra ut, men det er en fordel å være fotogen. Uten retusjering risikerer vi at ellers talentfulle med et kviseutbrudd, blir valgt bort til fordel for en med penere hud. Det høres fint ut  å bruke “naturlige” modeller, men mange magasiner har prøvd dette og opplevd at salget har droppet. Bransjen gjør det de må for å tjene penger. No money, no capitalism. Man kan klage så mye man vil på bransjen, men vi som konsumenter opprettholder systemet. Vi har som sagt en helt naturlig dragning mot det visuelt vakre fra naturens side. Personlig foretrekker jeg faktisk retusjering slik at jeg kan opprettholde illusjonen om at bare jeg også fikk litt retusjering, ville jeg bli like vakker som modellene i bladet eller jentene på Instagram. Jeg mener, er det virkelig bedre å se bilder av smellvakre jenter og vite at her er det ingen sminke eller retusjering?

Jeg forstår tanken med å bruke såkalt naturlige kvinner som modeller for å prøver å gi unge jenter bedre selvfølelse, men hvorfor er det å være på forsiden av et magasin, eller i en såpereklame det som skal definere kvinners verdi? Slik jeg ser det er det bare å løfte blikket opp fra hashtaggen #fitspo på Instagram og se seg rundt i den virkelige verden. Jeg ser plenty av kvinner jeg beundrer her i verden og de aller fleste er ikke på forsiden av et motemagasin, eller flasher ræva på Instagram. Hva om at vi i stedet for å prøve å forandre en bransje som er vanskelig å endre, ga unge jenter litt flere strenger å spille på? Det finnes svært mange andre ting her i verden som gir glede, selvtillit, mestringsfølelse og positiv oppmerksomhet enn å stå foran et kamera.

“Jeg ser plenty av kvinner jeg beundrer her i verden men de færreste er på forsiden av motemagasin, og ingen av de har flashet ræva på Instagram”

Jeg kunne ha skrevet en bok om dette tema fordi det er så komplekst, men jeg skal prøve å holde meg til poenget. Fire av ti millenials har dårlig selvfølelse og vi klandrer blant annet måten kvinner framstilles i media. En god selvfølelse er viktig fordi det hjelper oss å overleve i en tøff verden, men alt for ofte misforstår vi hva selvfølelse er. Om vi virkelig forsto hva som skaper en god selvfølelse ville vi kanskje vært litt mer forsiktige å rette fingeren mot alle andre. Vi har snakket og snakket og snakket om kropps og utseende press. Vi har informert og skrevet artikler, vi har prøvd å bruke “normale” (hva nå enn det er) modeller, vi har forsøkt å få influencers til å stille opp “sminkefrie”, men det ser ikke ut til å bli mindre press. Slik jeg ser det er det spesielt en grunn til dette. Vi fokuserer på utsiden når problemet er på innsiden.

“Vi fokuserer på utsiden, når problemet er på innsiden.”

En vis person sa en gang at å prøve å forandre på noe “der ute” er som å prøve å gre håret ved å gre på speilet. Om man allerede har et dårlig forhold til hvordan en ser ut hjelper det lite å se godt voksne damer med strekkmerker og cellulitter brette seg ut i alle stillinger i all offentlighet. Unge jenter er ikke dumme. De ser jo hvilke type jenter det er som blir beundret og får oppmerksomhet. Om vi ønsker forandring i verden vi starte med oss selv. Den største grunnen til at millenials har dårlig selvfølelse er ikke reklamebransjen eller sosiale media. Dette er et symptom og ikke en direkte årsak til at vi sliter.

God selvfølelse starter allerede i barnehagen. Det er der vi virkelig trenger å fokusere. På våre alle yngste. Dårlig selvfølelse er lært adferd. Å sammenligne seg med andre er lært adferd. Å føle at man må være perfekt for å få positiv oppmerksomhet er lært adferd. Og hvor lærer barna dette? Jo, de lærer det av oss! Det er vårt ansvar å ta tak i egne issues for å ikke føre det videre til neste generasjon. Det er vårt ansvar å være såpass tilstede med våre barn og unge at de ikke føler de trenger å være halvnaken på forsiden av et magasin, eller på Instagram, for å føle at de betyr noe. Når et barn ikke føler seg sett for den de er på godt og vondt, om de merker at foreldrene er for travle eller for opptatte med andre ting vil de utvikle en skjør selvfølelse. Unge jenter ser at andre jenter som er regnet som pene får mer positiv oppmerksomhet. Positiv oppmerksomhet ligner på kjærlighet. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor jenter blir så opptatte av utseendet. Problemet er bare det at det aldri blir nok. Fordi positiv oppmerksomhet er ikke nødvendigvis kjærlighet. Det tror jeg mange såkalt pene jenter har fått erfare.

“Positiv oppmerksomhet ligner på kjærlighet”

Hva skal vi egentlig gjøre for å styrke selvfølelsen hos millenials? Nå påstår jeg ikke at jeg har alle svarene, men jeg har et par forslag. Det absolutt viktigste vi kan gjøre for våre medmennesker er å begynne å se hverandre. Og da mener jeg ikke å se på hverandre for å sammenligne hvem som har den meste spretne rumpa, men å se forbi det ytre. Ikke nok med det men vi må også begynne å se oss selv. Ikke bare hvem vi er på utsiden, men hvem vi er på innsiden. Og ikke bare den vi tror vi er på innsiden, men den vi virkelig er. Den som (muligens ubevisst) behandler pene mennesker bedre enn andre. Eller føler seg mindreverdig i nærheten av dem. Den som velger bort vaffelkosen fordi det er “usunt”. Den som åpenlyst eller i all hemmelighet dømmer andre som ikke alltid ser best mulig ut. Den som alltid er på slankekur og er livredd for å eldes. Husk at barn lærer både av bevisst og ubevisst oppførsel og at de plukker opp mer enn vi aner. De aller fleste av oss har ømme punkter når det kommer til utseende og kropp. Det er ikke alltid så lett å bare forandre på. Derfor må vi rett og slett lære oss å fokusere mindre på det ytre. Og tro meg når du begynner å se etter vil du oppdage at det er så uendelig mye mer enn et godt utseende som gir et godt liv.

Neste gang en ung jente kommer til deg og sier at hun føler seg stygg etter å ha vært en tur innom Instagram, ikke si at hun tar feil. At hun er den vakreste i verden, at hun må slutte å bry seg om “slike småting” og at alle de andre jentene bare er retusjerte og at de jukser. Ikke bare sier du indirekte at jentas følelser ikke er valide (du har ikke rett til å føle det sånn) du lærer også jenta å få selvtillit basert på sammenligningsmetoden. Hun er bedre og de andre jentene er  “slemme juksemakere”. Du setter henne opp mot andre jenter. Si heller sannheten. At hun er flott som hun er, men at uansett hvor pent et menneske er så vil det alltid være noen der ute som kan oppfattes som penere. Derfor er man dømt til å tape om man legger all sin verdi i utseende. De heldige av oss skal også oppleve å bli gamle en dag og da vil vi alle se ganske like ut uansett. Oppfordre henne til å lytte til sine følelser. Fortell henne at de er et kompass som hjelper henne å navigere i denne noe uforutsigbare verden. Spør henne hva det er med den andre jenta som får henne til å føle seg så stygg. Fortell henne at misunnelse egentlig er en fin ting fordi det kan gi henne en pekepinn på hva det er hun selv ønsker seg. Fortell henne at det er mange andre måter å oppnå positiv oppmerksomhet på enn å være pen og lekker. Fortell henne at det er viktigere at hun følger sin glede og sine interesser, enn at hun gjør det andre forventer av henne. Si at hun har all rett til å føle seg som hun gjør fordi vi lever i en veldig overfladisk verden, men fortell henne samtidig at vi har muligheten til å forandre det. Ved å se hverandre. Se forbi utseendet og fasaden og se personen bak. Pay it forward!

“Si at hun har rett til å føle seg som hun gjør fordi vi lever i en veldig overfladisk verden, men fortell henne samtidig at vi har muligheten til å forandre det.”

Selv om jeg liker og støtter Doves kampanje har jeg en mistanke at det fort kan ende opp som den klassiske tynn vs. tjukk diskusjonen. Man løser ikke et problem ved å disse motparten. De aller fleste mennesker har noe de er misfornøyde med. Det hjelper ikke å si at det ene er penere enn det andre. Det hjelper heller ikke å skamme allerede usikre jenter ved å kritisere dem for å redigere selfies eller bruke for mye sminke. Av og til føler jeg at disse naturlighetsforkjemperne er ute etter å ta alle som ikke er enige med dem. Husk at alle har rett til å legge ut bilder av seg selv og ikke alle har den selvtilliten som skal til for å klare å vise seg fram helt naturlig. Det hjelper ikke å skamme dem for å bidra til problemet, noe de sikkert er helt klar over selv. Prøv heller å være litt medmenneskelig og ha litt empati og forståelse. Vi er alle søstre.

Jeg tenkte å avslutte med å dele Doves’ tre skjønnhetsløfter, men har tatt meg friheten til å legge til en liten kommentar etter hvert løfte for å understreke mitt poeng. 1. Alltid vise frem ekte kvinner, og aldri modeller. Ok så modeller er ikke ekte kvinner altså. Jeg så en modell en gang og jeg er ganske sikker på at hun pustet. 2. Alltid vise frem kvinner slik de er i virkeligheten. Jeg skjønner at det handler om retusjering her, men noen kvinner er veldig, veldig pene i virkeligheten. Noen har ikke cellulitter engang. Jeg vet det fordi jeg har sett det. Så i virkeligheten finnes det også kvinner som er ganske nær det perfekte. Skal vi stuke dem unna og gjemme dem bort? 3. Hjelpe jenter bygge opp egen selvfølelse. Her er jeg helt med, men da må vi være ærlige med oss selv om hva det er som skaper dårlig selvfølelse i våre barn. Selv modeller kan nemlig ha dårlig selvfølelse.

PS: Dette er ikke et sponset innlegg. Jeg har ikke mottatt hverken såpe eller penger hos Dove. Jeg hadde rett og slett bare lyst til å skrive om tema.

PPS: Alle bildene av meg i innlegget er redigert i Photoshop. Mye.