Da var høstens Oslo Runway godt i gang og jeg har vært så heldig at jeg har fått være med å se noen av showene. Dette er første gang jeg deltar og jeg hadde dessverre bare mulighet til å melde meg på showene en av dagene, men fikk allikevel sett mye bra. Å dra fra show til show hele dagen er ganske slitsomt og jeg innser at jeg kanskje må planlegge litt bedre neste gang (hotell med mulighet for hvile og klesskift hadde ikke vært å forakte) men man lærer så lenge man lever.

Oslo Runway byr på mye inspirasjon og det er så utrolig gøy å se alle de kreative antrekkene til “motefolket”, men i bunn så handler det jo egentlig om designerne. Her kommer derfor et lite bildedryss fra de showene jeg deltok på første dag. 

Da jeg var ung ønsket jeg å bli “motedesigner” men fikk høre at det ikke gikk an fordi man kunne ikke være motedesigner i Norge. Man måtte bo i New York eller Paris og ha et skikkelig kult fransk eller engelsk klingende navn, ikke Gunhild. Noe har skjedd siden den gang. Jeg kan vel ikke påstå at IBEN sitt design er heelt min stil, men det betyr absolutt ikke at det er dårlig. Jeg tror nok mange vil elske denne kolleksjonen. Våren hos IBEN ser ut til å bestå av mye denim, blått, endel innslag av rødt. Ellers duse og jordnære farger, rene linjer og mine øyne et ganske typisk skandinavisk design. Komfortabelt, enkelt og pent. Ingenting “too over the top”. Hår og makeup var også fresh og naturlig med fokus på bryn og mye krepp i håret.

Jeg må ærlig innrømme at jeg elsket Moods of Norway sin kolleksjon. Her snakker vi glam, men fortsatt veldig klassisk. Mulig litt kommersielt? Men dette er klær jeg faktisk vil kjøpe og gå med år etter år. Det er egentlig ikke mye som minner om vår her i mine øyne, men for en person som ikke er så glad i florlette kjoler og blomsterprint gjør det absolutt ingenting. Silke, sateng, innslag av gull, mørk lilla og klassiske dresser.

Jeg må bare også få nevne hår og makeup. Mulig jeg er partisk fordi jeg er frisør selv og vet hvor mye arbeid som ligger bak, men jeg føler ikke at frisørene og makeupartistene får nok skryt på show som dette. Både hår og sminke var virkelig immaculate på absolutt alle showene, men se på sminken her da. Jeg elsker, elsker, elsker de sotede øynene og de glossy røde leppene. Håret var enten stramt tilbaketrukket i en klassisk lav bun, eller stort og krøllete. Jeg vet dessverre ikke hvem som har lagt makeup her, men håret under Oslo Runway ble visstnok gjort av Adam & Eva.

At motebransjen er overfladisk er gammelt nytt, men at den også er både pompøs og ganske selvhøytidelig synes jeg egentlig er litt unødvendig når det er snakk om norsk motebransje som bare er en liten fis i det store univers (mulig det skyldes mindreverdighetskompleks?). Derfor var det veldig friskt å se showet til Fam Irvoll. Jeg kjenner jo til Fams design fra før av og vet at hun er litt “crazy” i stilen, men da showet ble åpnet med Scooters “Move your ass” visste jeg at dette i hvert fall ikke ville bli kjedelig og selvhøytidelig. Selv om Scooter synger at det er viktigere å være snill enn å være viktig var showet fullspekket av kjendiser, men hun skal i alle fall ha skryt for å bruke modeller i alle størrelser og fasonger.

Stilmessig er våren hos Fam Irvoll full av farger og da spesielt rosa. Jeg vet ikke om det var musikken og håret, men dette bekrefter dessverre noe jeg lenge har mistenkt. At det sene nittitall, tidlige totusentall stilen kommer tilbake. Jeg fikk skikkelig Bombfunk Mcs vibber av håret og når Dina kom ut og sang “Bli hos meg” var jeg tilbake i 2003. Jeg vet ikke, det er ganske kult på en måte og jeg kan faktisk se meg selv i en knallrosa genser med Botox skrevet over brystet. Du vil derimot (forhåpenligvis) aldri mer se meg i velur joggedress, boblevest, bukse som er så lav på livet at du ser rett hjem og liten sekk på ryggen.

Det siste showet jeg så var Tom Wood. Showet ble holdt utendørs ved SALT så alle forbifarende joggere kunne ta en titt om de ønsket. Jeg var først litt usikker på denne kolleksjonen, men etter å ha sett mer på bildene liker jeg det mer og mer. Her var det mye denim. Gjerne denim på denim og denim overaller. Det kan være litt vanskelig å pulle off uten å se ut som en rørlegger, men er du kul nok funker vel alt. All denimen fikk meg igjen til å tenke på tidlig totusen tall og Britney og Justin på VVA´s i matchene denim outfits. Men dette er selvfølgelig mye, mye kulere.

Jeg er absolutt ingen moteekspert og ifølge “motefolket” har jeg sikkert ikke peiling, men dette er altså min personlige mening om showene. Det som er så gøy med tiden vi lever i er at det er så mye valgfrihet. I den virkelige verden er det slutt på den tiden da om du ikke kom i siste nytt ble du sett ned på. Personlige bloggere og Instagram gjør at det nå er mer fokus på personlig stil og mindre fokus på trender. Dessverre aner jeg at det fortsatt er en anelse for mye hiearki i motebransjen og det er i mine øyne litt for mye fokus på å ha den “riktige” (dyreste) designervesken, å se bra ut, kjendiseri og fjas og tull. Jeg tror egentlig ikke dette er intensjonen, men mer at det bare alltid har vært sånn. Det er også mulig jeg bare er litt fintfølende fordi jeg selv er fra “bygda”, ikke bryr meg noe særlig om kjendiser og ikke eier en designerveske. Det er synd da, fordi mange talentfulle, unge moteinteresserte kan bli skremt unna bransjen fordi de føler de ikke er kule/pene/trendy/riktige nok til å ha en stemme. Hva som er kult er i virkeligheten høyst subjektivt, men når en hel gjeng/bransje står samlet og mener det samme er det vanskeligere å lytte til sin egen stemme. Likevel tror jeg det er de som klarer akkurat dette som lykkes.

Jeg har en følelse av at den nye generasjonen med influencers kanskje vil få slutt på dette. Jeg så nemlig utrolig mange fantastiske antrekk under Oslo Runway, og mange av de satt ikke på kjendisbloggere og etablerte “it-girls”. Mote er nemlig et uttrykk for kreativitet, personlig smak og stil og det er mangfoldet som gjør det så spennende. Det er nemlig dette som fascinerer meg med klær, ikke hvor mye penger du har brukt på dem, eller om de har blitt avbildet i VOGUE eller ikke. Jeg sier som Scooter jeg: “It´s nice to be important, but it´s more important to be nice.” Og kreativ.