Det er vel ikke til å komme unna den fakta at høsten nærmer seg med stormskritt. Derfor er det også på tide å ta en liten opprydning i makeup bagen. Lette cc-kremer, knallfarger, hvit neglelakk og skimmer byttes ut med mattere og lysere foundation, dusere farger og mørkere lepper og negler. Her er noen av mine makeup essentials denne høsten. Continue reading
Jeg elsker coffee table books! Etter å ha besøkt både Fotografiska og Moderna Museet i Stockholm var det veldig vanskelig å komme seg gjennom giftshoppen uten å raske med seg noen fristelser. Her er det en del å velge mellom for å si det sånn. Tom Ford, YSL, Fashion Photography 101 ect, men jeg landet til slutt på denne. Nasty Galaxy av Sophia Amoruso. For de som ikke allerede vet det er Sophia Amoruso “college drop out” rebellen som startet en vintage butikk på eBay som etterhvert ble til det verdenskjente klesmerket Nasty Gal. I tillegg kunne du i vår se henne i et stykk nylig kanselert tv-serie på Netflix.
Etter å ha lest Amorusos første bok #Girlboss ble jeg hekta og for å være helt ærlig ble jeg litt skuffet over Netflixserien fordi jeg synes absolutt ikke skuespilleren klarte å portrettere noe i nærheten av Amorusos personlighet slik den kommer fram i boka. Nasty Galaxy er ikke en ny #Girlboss, men heller en bok med flere bilder og mindre tekst som derfor egner seg perfekt på kaffebordet. Jeg elsker alt her. Designet, bildene, quotsene, fargene. Alt! Om du liker Amorusos litt quirkye stil og personlighet kan jeg absolutt anbefale denne. Continue reading
Det begynner å bli noen år siden sist jeg hadde på meg et par Levi´s 501, men etter å ha funnet disse i en vintagebutikk på Södermalm må jeg innrømme at de vokser på meg. Jeg husker tilbake til sånn rundt midten av nittitallet. Da var denne røde lille lappen på rumpa det ultimate beviset på at du var “innafor”. Jeg tror aldri i senere tid jeg har vært like opptatt av å se på jenterumper. Det var nemlig veldig viktig at lappen var rød og ikke oransje som på de jentene som kom hjem fra årets sydentur med ny “Levisbukse”. Motepresset var nemlig minst like ille før i tiden, vi har bare “glemt” det fordi vi har blitt voksne og kloke.
Jeg maste og maste på foreldrene mine og endelig den jula jeg var tolv, fikk jeg også rød lapp på rumpa. De kostet 200 kr mer i 1995 enn det jeg betalte for denne i år, og jeg så absolutt ikke bra ut i dem (jeg brukte å klippe de opp nede så de skulle gå over de chunky Doc Martens aktige bootsa vi gikk med, men jeg så fortsatt ut som en kylling i dem). Uansett hvor awkward man så ut i dem, Levi´s skulle det være. Continue reading
1. HER // 2. HER // 3. HER // 4. HER // 5. HER
For meg som er gammel nok til å huske en tid da man måtte til London eller Paris for å få tak i de fleste designermerker, eventuelt bestille på nett og betale en formue i toll og moms, er det alltid en gledelig overraskelse å se at flere og flere designere er å finne i norske butikker og nettbutikker. Siste ut er nettbutikken Boozt som i tillegg til å føre skandinaviske klassikere som blant annet, Tiger of Sweden, By Malene Birger, Fillipa K, Samsøe & Samsøe nå også har fått inn det franske luksusmerket, Kenzo.
Kenzo ble startet av den japanske designeren Kenzo Takada og bærer tydelig preg av å være inspirert av den velkjente og funky japanske stilen. Her er det mye farger, mønster, blomsterprint og selvfølgelig den berømte Kenzotigeren. Den nye kolleksjonen hos Boozt er fresh, ung og sporty og går mye i fargene sort og lys rosa som kanskje er min all time favoritt kombinasjon og det funker veldig godt. Her er noen av mine favoritter.
Jeg har klippet pannelugg!! (Her skulle det egentlig vært en sånn skrekk emojii.) Etter et sykt innfall av inspirasjon jeg fikk som følge av å ha sittet på Pinterest og sett på gamle bilder av Patrick Demarchelier, Mario Testino og Arthur Elgort har jeg altså nå pannelugg. Det er ikke første gangen. Jeg har hatt pannelugg tusen ganger før og hver eneste gang glemmer jeg hvor dårlig jeg kler det. Å se 90-talls bilder av Cindy, Kate, Christy, Linda og den gjengen der med rufsete oppklipt hår og lugg gjorde at jeg igjen glemte at jeg ikke akkurat har beinstruktur som en supermodell. I tillegg til å klippe lugg bestemte jeg meg like greit for å ta noen solide jafs av håret i samme slengen. Jeg er faktisk frisør, men å klippe seg selv er ikke noen spøk og nå ser jeg ut som jeg har sittet hårmodell for en lærling kraftig inspirert av Tigi i 2006. (Tenk tacky lag på lag, veeeldig ujevne lengder og hockeynakke.) Continue reading
For første gang på så lenge jeg kan huske har jeg vært hjemme i Norge hele sommeren. Jeg har alltid vært veldig glad i å reise og for meg som for så mange andre nordmenn er sommerferien noe helt spesielt. Noe å se fram til så vi holder ut de mange grå hverdagene vi bokstavelig talt har så mange av her i landet. I år derimot har liksom dagene bare gått, vi har snakket så smått om å reise bort, men plutselig var sommeren her før vi fikk summet oss. Ikke at det gjør noe egentlig. Som en person som har bodd mesteparten av livet sitt i Nord Norge, framstår selv en middels dårlig sommer på Østlandet som strålende. I tillegg må jeg ærlig innrømme at 40 grader + på kontinentet frister lite for tiden.
Å velge å bli hjemme i ferien er kanskje ikke så dumt og faktisk ganske trendy for tiden. Det sies at staycation er det nye vacation. Jeg kan forstå det. Bortskjemte nordmenn med alt for mye penger begynner kanskje endelig å innse at lykken ikke nødvendigvis alltid er billig alkohol, overfylte solsenger, endeløse køer, fulle briter og rabiate barn høy på sukker og is. Og at de problemene du har hjemme gjerne blir med på ferie. Jeg vet ikke hva det er men selv om jeg elsker å reise har det ikke gitt meg samme gleden i det siste. I disse sosiale media tider føler jeg at reising ikke lengre er noe vi gjør for oss selv, men for å imponere andre. I tillegg har jeg en tendens til å stresse med så mye unødvendig tull. Alt skal liksom oppleves på alt for kort tid. For å ha krysset et nytt land, en ny severdighet av på to do lista. Continue reading
For en stund siden var den en annen blogger her hos Femelle som nevnte en gruppe på kvinneguiden hvor de diskuterte narsissistiske bloggere. Jeg har ikke lest nevnte tråd på grunn av et utmerket valg jeg tok for seks år siden om å ikke la fremmede folk på nett avgjøre hvorvidt jeg er verdt noe som menneske eller ikke, så jeg vet ikke om det er like ille der inne nå. Det jeg derimot vet er at om det fortsatt er som det var for seks år siden er i alle fall kvinneguiden plassen å gå om du er redd du ikke bytter sengetrekk ofte nok, eventuelt bytter profilbilde på FB for ofte (tror det var en slags formel), om det er mulig å få type i framtiden fordi du har en skjev tå, om du er for gammel til å gå med skjørt om du har fylt 26 eller om du bare generelt vil høre hvor stygg/gammel/inntørket/dum/lat/kjedelig/selvopptatt du er bare i form av å være i live.
Poenget er egentlig ikke å disse kvinneguiden men narsissistiske bloggere diskusjonen trigget noe i meg som har plaget meg litt i det siste. Det er nemlig noe som ligger og gnager litt i samvittigheten, selv om jeg hverken er kjent, veldig lekker eller lettkledd her inne. Samvittigheten er der uansett. Det er så mye snakk om bloggere, sosiale media og hvordan det påvirker andre mennesker negativt for tiden. Jeg elsker å ha denne lille plassen på nettet hvor jeg kan få uttrykke meg, men er jeg i min selvopptatte jakt etter kreativ tilfredsstillelse med på å bidra til denne negative utviklingen? Fordi jeg redigerer bildene mine? Eller er jeg narsissistisk for bare i det hele tatt å tro at noen bryr seg? Continue reading
