Hovedgrunnen til at jeg startet å blogge var fordi det var en måte å få uttrykke seg kreativt på. Det er litt lett å glemme når man sammenligner seg med andre og henger seg opp i likerklikk, følgere, bildekvalitet osv. Det er så lett å miste seg selv, men innimellom finner jeg tilbake til det som betyr noe. Å skape noe for seg selv og ikke nødvendigvis for andre. Da føler jeg at jeg er på rett spor. Fordi det er prosessen som betyr noe. Den følelsen man får av å skape noe. Ikke hvor mange likes det får på Instagram. Min erfaring er også at jo lenge tid og energi jeg bruker på et bilde, og jo mer det dermed betyr for meg, jo mindre likes får det uansett. Pussig det der.

Jeg er en veldig visuell person og har alltid likt mote og skjønnhet. Spesielt high fashion. Det er så fascinerende hva man kan gjøre med forskjellige makeup teknikker, riktig lys, styling og etterbehandling. Det er min kunst. Det er min drøm å engang kunne klare å produsere noe i nærheten av så bra som de menneskene jeg ser opp til. I mellomtiden får jeg nøye meg med å tegne. Noe som også gir stor glede.

Jeg tegnet mye som ung og hadde en hemmelig drøm om å bli “motedesigner”. Ikke noe særlig realistisk for en ung jente fra nord Norge på nittitallet, så jeg ble frisør i stedet. Jeg tegnet bare “motedamer” og det er vel grunnen til at det fortsatt kun er det jeg kan.

Jeg har ikke tegnet siden ungdomsskolen, men etter at jeg fikk tegnebrett har jeg fattet interessen på nytt. Det var uvant i begynnelsen, men etter jeg har vendt meg til det tror jeg aldri jeg vil gå tilbake til blyant og papir igjen. Etter at jeg nå har fått Photoshop er jeg offisielt hekta. Mulighetene er litt større her enn i paint for å si det sånn.

Nå skal jeg ut og nyte sola litt på denne andre pinsedagen. Ha en fortsatt fin dag.