Long time, no update. Jeg tror aldri det har gått så lang tid mellom to blogginnlegg før her, men det har sine grunner. Min kjære Chromebook takket nemlig som forventet for seg her i forrige uke og jeg ble nødt til å skaffe meg nytt utstyr. Å blogge på en Chromebook er ikke ideelt, men det har funket greit som nybegynner. Tiden har lenge vært inne for å skaffe seg en Mac, og nå ble jeg altså tvunget til å oppgradere big time. Jeg gleder meg stort til å endelig få tatt i bruk programmer som Photoshop og Lightroom (disse funker ikke på Chromebook) og selv om læringskurven er bratt er det også utrolig gøy å lære noe nytt og å se at kvaliteten faktisk blir så mye bedre.

Overraskende nok var det å bli tvunget til en ufrivillig bloggpause akkurat det jeg trengte. Jeg føler jeg har vært “stuck in a rut” med bloggen, og har lenge følt meg både uinspirert og frustrert fordi kvaliteten ikke er så bra som jeg ønsker. Mange dager har jeg bare lyst å gi opp fordi jeg føler at jeg aldri kommer dit jeg ønsker og at jeg er så mye dårligere enn alle andre. Det er lett å henge seg opp i detaljer og småting og ikke minst dette presset med følgere, Instagram og vekst. Alt det presset jeg legger på meg selv gjør meg sliten og jeg glemmer ofte rett og slett av hvorfor jeg begynte med dette i det hele tatt.

Siden jeg ikke har kunnet oppdatere blogg uansett har jeg de siste dagene bare lagt alle tanker om blogg og Instagram bort. Jeg har tatt med meg kameraet ut og bare tatt bilder av alt mulig, uten å ha verken blogg eller Instagram i bakhodet (Vil dette få mange likes? Vil det passe inn i “themen” Er det for mye grønt? etc.). Det har vært så utrolig deilig å kun ta bilder for sin egen del uten å føle dette indre presset og jeg har funnet tilbake til gleden ved fotografi og grunnen til at jeg driver med dette. Kreativiteten.

Jeg er kanskje ikke den beste fotografen, ikke den beste illustratøren eller skribenten heller, men det er helt greit fordi jeg lærer fortsatt. Av og til tror jeg alt det faktum at influencer marketing er så vanlig for tiden gjør at vi bloggere kan få en slags falsk forventning om hva som skal til for å lykkes. Jeg hadde kun blogget i en måneds tid før jeg ble kontaktet av et brand som ønsket samarbeid. Når jeg ser andre kreative, som fotografer eller grafiske designere som er så ekstremt mye dyktigere enn meg slite på arbeidsmarkedet blir jeg nesten litt flau over mine egne forventninger. Det tar tid å bli god. Det skal ta tid å bli god, og jeg tror at alle bloggere har godt av å heller fokusere på sin egen prosess og utvikling, istedet for å klage på at følgertallet på Instagram ikke øker lengre (og eventuelt falle for fristelsen å kjøpe følgere).

Disse bildene er forresten tatt av Nnenna (en av de flotte bloggerne med såå fine bilder som jeg sammenligner meg med). Jeg har på meg en genser jeg fant i en second hand sjappe i Polen som kostet under hundrelappen. Det er noe streetwear greier som minner meg om noe jeg kunne ha gått i på videregående (et halvt århundre siden), så jeg måtte selvfølgelig ha den. Skikkelig harrykul. Det verste er at denne typen gensere er jo kjempemoderne nå.

Nå skal jeg prøve å sette meg inn i både Macbook, Photoshop og Lightroom (såå vanskelig!) så ønsk meg lykke til og ha en fortsatt fin kveld.