“The War of Art” av Steven Pressfield er en bok jeg leste først for litt over et år siden, da jeg var helt i startfasen av å starte en blogg. For meg var det å starte en blogg ingen enkel ting som jeg bare gjorde sånn helt uten videre. Jeg måtte kjempe mye med meg selv fordi A: Jeg hadde ingen erfaring og følte absolutt ikke at det jeg gjorde var i nærheten av bra nok. B: Jeg var livredd for at folk skulle dømme meg som selvopptatt og (skrekk og gru) litt dum. Og C: At jeg kom til å drite meg så fullstendig ut med det amatørmessige arbeidet mitt at jeg rett og slett kom til å dø av skam.

Sannheten er at jeg var ikke “bra nok” og at det helt sikkert vil være folk der ute som dømmer meg, men at disse grunnene egentlig bare er teite unnskyldninger og ingen legitim grunn til å ikke gjøre noe man liker. “The War of Art” hjalp meg med disse “du er ikke god nok og du kommer til å drite deg ut” tankene. Den tar for seg de vanlige fallgruvene vi mennesker ofte havner i når vi prøver å starte et nytt prosjekt. Den såkalte motstanden (restistance). Eksempler på motstand kan være å utsette (jeg gjør det når jeg har blitt litt flinkere), å miste litt interessen eller motivasjon (det er nå egentlig ikke så viktig), distraksjon (ooh, må bare se the Kardashians først), unnskyldninger (det passer litt dårlig akkurat nå) tanker om at man ikke er bra nok, at det aldri kommer til å funke uansett, latskap, skrivesperre, nerver osv. Det er utrolig hvor flinke vi kan være å finne på unnskyldninger for å ikke gjøre det vi innerst inne vet er bra for oss og kan føre til personlig vekst.

Jeg anbefaler alle som ønsker å starte et nytt kreativt prosjekt eller egen bedrift, studere, gå ned i vekt, bli fit, eller bare bli litt mer disiplinerte å lese denne boken. Ikke bare er den fin å lese når man er i startfasen av noe nytt, men om du som meg har en tendens til å gå litt lei og tom for motivasjon midt i et prosjekt, er den også fin. Jeg er fæl til å miste interessen for det jeg holder på med om jeg ikke oppnår synlige resultater umiddelbart. Det er bare en fancy form for motstand og i slike stunder er det er fint å ha denne boken tilgjengelig for å minne meg litt på at tider med motstand er normalt og ikke nødvendigvis et tegn på at man burde gi opp.

En del av boken jeg liker spesielt er delen om å “go pro”. En amatør gir opp med en gang ting blir litt vanskelig/kjedelig, mens en profesjonell setter seg ned og gjør jobben selv om han “ikke føler for det”. Å tvinge seg til å skrive selv om man ikke har noen inspirasjon er vanskelig og ikke minst tidkrevende, men min erfaring er at sitter man lenge nok kommer det noe til slutt og det er ofte i disse “nede” periodene jeg føler jeg har mine største personlige gjennombrudd.