Blogging-en bransje i forandring

Om du ikke har bodd under en stein de siste fem årene, kan du umulig ha unngått å gå med deg at verden er i stor forandring. Spesielt arbeidsmarkedet, og da også blogg bransjen. En bransje som enkelte kanskje mener er utdøende, men som jeg tror fortsatt bare er i sin spede begynnelse.

Den personlige bloggen begynte som en dagbok med hverdagslige betraktninger fra dagen som var og et og annet antrekksbilde tatt foran speilet med mobilen. I dag er de fleste blogger, kanskje spesielt moteblogger (som er det jeg interesserer meg for) big business. De daglige betraktningene er borte, i stedet er det profesjonelle magasinaktige artikler og produktreviews. Mobilbildene er erstattet med fotografi som ser ut som det er tatt ut av Vogue Paris. Dagens teknologi har gjort det enklere og enklere å skape seg den nettsiden man ønsker. I dag trenger du ikke kunne et snev av HTML for å starte ditt helt eget, profesjonelt utseende nettsted.

Vi har alle hørt om hun som satt hjemme på jenterommet og blogget om hverdagen sin som “over natten” ble kjendis, fikk delta på alle de kuleste festene, reise verden rundt, kjøpt seg nytt stort hus og et ukjent antall designervesker. Dette i kombinasjon med at blogging er blitt så enkelt i dag og at det faktisk fins utrolig mange flinke, kreative folk der ute, har gjort at nettet har eksplodert med bloggere. Jeg leste en plass at hvert sekund eller noe i den duren blir det opprettet en ny moteblogg. Den gode nyheten er at i dag har alle en sjanse til å vise seg fram. Den dårlige er at det fortsatt er akkurat like vanskelig å “make it” som det så fint heter på engelsk. Fordi det er et kaos der ute, og alle ønsker det samme. Å bli sett.

 The influencer/brand connection

De som lever av blogging gjør dette på grunn av sponsoravtaler og samarbeid med kommersielle partnere. Mange tror at for å være slike samarbeid verdig, må man være en veldig kjent blogger med mye trafikk. Slik er det nødvendigvis ikke lengre. Er man flink og kreativ og har et engasjert publikum har man faktisk mye mer makt enn man tror, og det er markedsførerne veldig klar over. Bare tenk på hva bare en annonse i lokalavisa egentlig koster. Likevel vil man ikke nødvendigvis treffe en veldig spisset kundegruppe med en annonse i lokalavisa, men det kan man med bloggere. Spesielt nisjebloggere. Selv om nevnte blogger ikke nødvendigvis har enormt med trafikk. Til tross for dette er det utrolig mange bloggere som selger seg alt for billig fordi de rett og slett ikke er klar over hvilken verdi de sitter på.

Du har så sinnsykt mye mer makt enn du tror, og samtidig ikke

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg nok en gang er blitt provosert av å lese markedsføringsråd som går ut på å oppfordre bedrifter til å samarbeide med mindre bloggere og micro influencers. Fordi de, og ja dette er det som blir sagt ordrett, de jobber hardere, leverer minst like god kvalitet og krever ingenting. Med andre ord, de kjenner ikke sin verdi. Satser man på flere slike små bloggere vil innholdet spre seg til mange nok uansett er tanken, og alle vinner på det, eller?

Jeg har full respekt og forståelse for små og nyoppstartede bedrifter som trenger å markedsføre seg på en billig måte. Jeg er jo på mange måter i akkurat samme situasjon selv. Jeg har heller absolutt ikke noe problem å samarbeide med kommersielle partnere som jeg selv liker i bytte mot produkter. Så lenge vi begge tjener noe på det. Siden jeg har jobbet i en kreativ bransje noen år vet jeg at det ikke fungerer helt som i de mer tradisjonelle jobbene. Vil man opp og fram, må man belage seg på endel gratis jobbing innimellom for å skaffe seg nødvendig erfaring og knytte kontakter. Jeg skjønner at man som blogger må ha opparbeidet seg god kvalitet og et engasjert publikum av en viss størrelse før man kan kreve betaling, men hvor går egentlig grensen?

Jeg har selv hørt med egne ører Gary Vaynerchuck stå og si at en person på Instagram med 1000 engasjerte følgere kan nå minst like mange, og kanskje flere relevante mennesker som en en annonse i en random avis. Allikevel får avisen betalt og det ganske godt, mens personen med de tusen følgerne får et produkt til en verdi av kr 129. Et reklamebyrå har egne ansatte som tar produktbilder til annonser. Disse får betalt. Hun med tusen følgere har investert i dyrt fotoutstyr og bruker timer på å få det perfekte bildet. Hun får et produkt til 129. Et reklamebyrå har egne tekstforfattere som får betalt for å skrive teksten til annonsene. Hun med tusen følgere må selv skrive de 200 ønskede ordene med de rette nøkkelordene inkludert (for SEO purposes), hun får et produkt til kr 129. Eller enda verre, tilbud om eksponering og reposts på Instagram. Allikevel er det visst sånn i følge en som skal ha ganske god peiling på digital markedsføring i 2017, at hun er mer verdt en en annonse i en avis.

Hvorfor er det sånn? Er det fordi hun er ung? Fordi hun er jente? Fordi hun har så lite penger at det å få et “gratis” produkt til 129 er storartet. Fordi hun har så veldig, veldig, veldig lyst å kunne leve av sine kreative evner at hun aksepterer 129 kroner som et steg i riktig retning? Kanskje det bare er et ømt punkt hos meg, men jeg føler at bloggere gang på gang blir sett på som en gjeng tanketomme høns som kun bryr seg om shopping, gratis drinker og bekreftelse. Som ikke har egne drømmer med bloggen sin utover det å bli invitert på events og få gratis produkter.

Mange bloggere henger seg opp i trafikk og måler sin verdi utifra den, men hva med alt det andre arbeidet man gjør? Som blogger, eller content creator, er man både fotograf, tekstforfatter, frisør, sminkør og stylist i ett. Å leie inn profesjonelle til å gjøre alle disse jobbene er veldig dyrt. Å få en blogger til å gjøre dette i bytte mot en sokk er en ganske god deal tenker jeg. Selv om man er en blogger med et lite publikum, er det i mange tilfeller et engasjert publikum. Er man nisje blogger, har man jo også et publikum som er interessert i det man skriver om. Ikke bare mannfolk som er inne på bloggen for å se rumpebilder. Er det da rett å akseptere en billig t-skjorte fra Kina (som du i tillegg må skatte av) som betaling for den jobben man gjør?

Jeg mener ikke at man som fersk blogger uten erfaring har “rett til” den samme betalingen som utdannede fotografer, stylister, grafisk designere og teksforfattere med lang erfaring i faget. I realiteten fins det ikke noe “something for nothing”. Det tar mange år og mye hardt arbeid å bli skikkelig god. Man må starte en plass og i begynnelsen er det ikke noe galt i å skaffe seg erfaring ved å samarbeide med de med de man måtte ønske, i bytte mot produkter en kan gå god for og som man selv syns er verdt arbeidet. Men hvor går egentlig grensen? Om kjente brands kontakter deg i ett og ønsker samarbeid, er det kanskje et tegn på at kvaliteten på det du gjør er såpass god at det fortjener litt mer enn en pakke tyggegummi i betaling. Just sayin’.

Jeg har bare blogget i litt over et år, men siden jeg startet har jeg vært borti det meste for å si det mildt. Alt fra en eier av en jeansfabrikk i Pakistan som ville sende meg denimshorts for meg å ta bilde i for å sende til ham. Ikke for å poste på bloggen. Til kinesiske brudekjolebutikker som tilbyr meg 20 dollar for å skrive et innlegg på 500 ord (med en liste keywords som skal inkluderes) om et produkt jeg aldri har sett. For å ikke snakke om hun som vil sende meg en genser i polyester til 7 Dollar for å skrive utallige “wishlists” uten no follow linker. Med andre ord sette mitt eget nettsted i fare for å bli straffet av Google for generere trafikk til hennes nettsted. For en genser. I don’t think so!

Mange brands har også en helt urealistisk forventning til hva de skal få ut av avtalen. I bytte mot et billig klesplagg av dårlig kvalitet, ønsker de seg gjerne 500 ord, godkjent SEO med spesielle keywords for trafikk, do-follow linker, bilder av høy kvalitet som skal godkjennes på forhånd. 2 innlegg på Instagram, 1 på Lookbook og 1 på Pinterest. De krever også at man alltid tagger dem om man bruker klærne i et Instagram innlegg. Du må også gå med på å la dem bruke bildene dine (som du har jobbet hardt for) i sin kampanje, i bytte mot “exposure” (som du ikke får fordi de i realiteten har like lav reach som deg). I tillegg kan de finne på å bli “sure” om innlegget ikke genererer like mye trafikk som de hadde ønsket. Det virker nemlig som at noen tror at 2000 følgere på Instagram, 200 på Lookbook og 100 på Pinterest er det samme som 2300 daglige besøkende på bloggen som trykker på absolutt alle linker. Hver dag. Var det noen som sa a whole lot of something for nothing? Det verste er egentlig ikke alle disse forventningene, det verste er at en plass der ute er det alltid en blogger som går med på å gjøre alt dette (ja, jeg har dessverre vært en av dem). Når de har “lurt” en, går de bare videre til neste og lokker med gratis klær og features. Heldigvis er dette unntaket og jeg erfarer et helt annet nivå av profesjonalitet her i Norge.

Det fins utallige fallgruver som ny blogger og det burde nok være tema for et annet innlegg senere. Jeg ønsket bare å uttrykke litt frustrasjon over hvordan bransjen har blitt. Ja du har egentlig så ufattelig mye mer makt enn du tror, og leverer du kvalitet har du stor verdi, men fordi det alltid fins en ny sulten ungjente med tusen Instagram følgere som er villig til å selge seg for en tepose, så har du ikke det allikevel.

Om du blogger skulle jeg veldig gjerne hørt din mening om saken? Bruker du mye tid på å ta bilder, redigere og skrive et blogginnlegg? Synes du det er greit å jobbe i bytte mot produkter som betaling? Hvor mange “krav” er eventuelt villig til å akseptere? Hvor burde eventuelt grensen for å ta seg betalt gå? Har du opplevd å bli kontaktet av aktører med helt hårreisende forventninger? Det hadde vært flott å høre litt av deres erfaringer.